Med disse sitatene som Griess har offentliggjort og revet ut av sammenhengen med usaklige kommentarer blir på ingen måte vår bevegelses trosinnhold objektivt gjengitt.  

Det blir på en bevisst manipulerende måte tegnet et vrengebilde av „den norske bevegelse“, som ikke står i noen sammenheng; ja til og med i direkte motsetning til det trosinnholdet og det synet som „den norske bevegelse“ idag har på verden og samfunnet.

De offentliggjørelse som Griess har gjort, er på ingen måte dekket av sitatsretten. I sine innlegg og redegjørelser framsetter han de samme usanne beskjyldningene som han allerede gjennom flere år har utbredt i sin kamp mot „den norske bevegelse“. Som klagere bekjemper vi diesse påstandene, men ser det ikke nødvendig å gjendrive dem punkt for punkt enda en gang, fordi de allerede har vært gjenstand for tallrike prosesser og forliksdommer mot Griess. Den anklagedes beretninger har aldri vært et objektivt og opplysende informasjonsarbeit om sekter. I denne kampen, som har kostet i midlertid svaert mye for Griess, prøver han åpenlyst å opparbeide hans egne problemer i familien.

Men sannheten er at den anklagedes datter allerede lenge før hun var kommet i kontakt med „den norske bevegelse“, hadde psykiske problemer. Det var på grunn av oppmuntring, råd og støtte fra vårt trossamfunn at hun søkte psykoterapeutisk hjelp. (Sammenlign til dette tema legeforeningens bedømmelse)

Den anklagedes bidrag, som han uten tillatelse har offenliggjort, er etter § 2 Zif. 3 Opph.r. sprakverker, og derfor står de under beskyttelse av opphavsretten. Etter § 14 avsnitt 2 opph.r. er det derfor bare tillatt å benytte et bearbeidet litterært verk med uttrykkelig tillatelse av forfatteren. Den anklagede har aldri fått en slik tillatelse. En såkalt „fri benyttelse“ forutsetter at det dreier seg om verket, dvs. originalteksten, ikke blir overtatt i forandret eller identisk form, men at den bare tjener som en impuls for et eget, nytt verk. Men med henblikk på de uforandrete tekstavsnitt som ble benyttet, stemmer det absolutt ikke.

Vi benekter avgjort at den anklagedes homepage utgjør et vitenskapelig arbeid. Den anklgagede argumenterer med at han i det foreliggende tilfelle har gjort rettmessig bruk av sin sitatsrett, fordi han har kjennetegnet de siterte stedene og at det derfor er åpenlyst for dem som besøker hans homepage at det dreier seg om sitater. Det finnes ikke noe grunnlag for denne argumenteringen. 

Den anklagede henviser også til at de siterte tekstavnsitt på hans homepage for en stor del var publisert der før offentliggjørelsen. I henblikk på den ulovlige bearbeidelsen, mangfoldigjørelsen og utbredelsen av verker på hans homepage, er imidlertid denne henvisningen juridisk irrelevant. Det faktum at et verk allerede er offentliggjort, erstatter ikke tillatelsen til å benytte det. Det ser ut til at den anklagede er feil informert når han tror at et tekstavsnitt som allerede er blitt offentliggjort, kann benyttes av hvem som helst uten  å innhente forfatterens tillatelse.

Til spenningsforholdet mellom opphavsrett og retten til ytringsfrihet vil vi si følgende: Retten til å mangfoldiggjøre noe (§ 15 opph.r.) og retten til å utbre noe (§ 16 opph.r.) så vel som bearbeidelsesretten (§ 14 avsn. 2 opph.r.) er rettigheter som er forbeholdt forfatteren. Ved at Griess har oversatt disse verkene og stilt dem på sin homepage, har den anklagede bearbeidet, mangfoldiggjort og utbredt litterære verker.

Men tekstene, som den anklagede i denne aktuelle prosessen har tatt inn på sin homepage uten tillatelse av forfatteren/eieren av opphavsretten, har på ingen måte skadet den anklagedes juridiske interesser. Det dreier seg om litterære, henholdsvis religiøse, delvis gamle, historiske tekster som den anklagede, for å understreke det enda en gang, har revet ut av sammenhengen med bare én hensikt, å bakvaske „den norske bevegelse“, også med sine usakelige kommentarer.

Bortsett fra at den anklagedes homepage ikke er et verk som faller under § 2 opph.r., kan derfor den domsavsigelsen fra Høyesterett som Griess har sitert, ikke anvendes i dette tilfellet, fordi de stridende parter har interesser som er helt annerledes lagret.

Den manipulerende, useriøse framgangsmåten som Griess har lagt for dagen, kann ikke på noe vis rettferdigjøre en overtredelse av opphavsretten innenfor rammen av grunnretten til fri meningsytring. Derfor kann det ikke være tale om en fri benyttelse av verker i overenstemmelse med § 46 avsn. 1 opph.r.