Griess viker ikke tilbake for noen bakvaskelser på sitt felttog mot “nordmennene”. Til og med den legen som har bevart Griess`datter fra å begå selvmord, blir anklaget i Legeforeningen av faren fordi han har forgått seg mot sine yrkesplikter og „regelrett villet forgifte“ datteren. Men også dette angrepet var nytteløst. Den 21.5.1986 blir vedkommende lege frikjent fra de beskyldningene som var blitt reist mot ham.

Legeforeningens dom Dk 50/85 W

Som allerede skildret flere ganger, kommer Wiltrud Griess via et norskkurs på universitetet i kontakt med legefamilien Koller. Hun forteller flere familiemedlemmer om sine insestopplevelser i barndommen og de psykiske problemene som de har resultert i. Dr. Koller forstår selvsagt at hun er syk og anbefaler som indremedisiner og homøopat en solid behandling ved kompetente spesialister.

Wiltrud Griess følger dette rådet og siden da lar hun seg behandle av spesialister, psykoterapeuter og psykiatere, til dags dato.

Hun selv skriver senere i en erklæring i eds sted den 30. mars 1996 følgende til denne saken: (utdrag):

 „Jeg, Wiltrud Griess, født den 6.3.1963, bosatt i Wien 11, Dampfmühlgasse 3/10, avgir følgende erklæring i eds sted:

• Min far, herr dipl. ing. Friedrich Griess, påstår nå i mange år både skriftlig og muntlig, at den såkalte „norske bevegelse“ har tilføyet meg stor psykisk skade. Denne påstand er fullstendig uriktig!
  
  
• Riktig er at mine psykiske problemer har sine røtter i insestopplevelser i barndommen. For øvrig ble mine psykiske problemer forstått av leger utenfor trossamfunnet, bl. a. av dr. Krieger, faglege for neurologi og psykiatri og rettslig edfestet sakkyndig. Han slo fast diagnosen endogen depresjon.
  
  
• Min far besøkte denne legen og beskyldte ham for å sammenarbeide med „sekten“. Ut ifra dette forsto legen at min far lider av en sekt-vrangforestilling og sa ham det rett opp i ansiktet, som legen senere fortalte meg…“

Enda dr. Koller altså utelukkende vil hjelpe datteren til Griess og derfor også anbefaler å søke behandling hos anerkjente fagleger, som absolutt ikke har noe med „den norske bevegelse“ å gjøre, forsøker Griess nå å skade dr. Kollers rykte og eksistens med en vill bakvaskelsesaksjon hos Legeforeningen.

Ved et besøk i huset hos dr. Koller gav Wiltrud Griess enda en gang uttrykk for at hun ville ta livet sitt. Dr. Koller forstår at det er fare på ferde og hjelper henne med en homøopatisk dosis for nødstilfeller, som bare blir gitt henne en gang.
Denne hjelpen fra dr. Kollers side tolker Griess i en ondartet anklage som et „forsøk på å forgifte“ henne (!!). Med de primitivste beskyldninger som spotter enhver beskrivelse, blir dr. Koller brennemerket som et kriminelt umenneske og vårt trossamfunn som en farlig sekt, som med (en forbudt) medisinsk behandlig angivelig vil gjøre mennesker „føyelige“.

På grunn av anklagen mot dr. Koller blir Griess den 6.11.1984 innkalt til Legeforeningen. Her er noen „smaksprøver“ fra hans forhør den gang, som vi har i sin helhet (som også hele akten).

„Herr dipl. ing. Friedrich Griess møter opp…. og bringer med ønske om å få opplyse følgende:
Siden begynnelsen av 1983 er min datter Wiltrud medlem av en sekt som blir kalt „nordmennene“ eller „smithianer“…. Dr. Alexander Koller har visstnok utøvd en stor innflytelse på min datter i ethvert henseende… Ved behandlingen av dr. Alexander Koller blir disse menneskene gjort modne for psykiatrisk behandling… Faktum er at noen medlemmer av sekten ble så syke at de ikke er i stand til å utøve et yrke….

Etter uttrykkelig forespørsel oppgir jeg at dr. Koller ikke har noen egen legepraksis og at han ikke inntil nå har forlangt betaling for behandlingen av min datter.
Jeg erklærer meg innforstått med at gjennom Legeforeningen ethvert skritt blir foretatt for å forhindre at min datter ved å tilhøre denne sekten blir drevet til selvmord“.

I det følgende blir sakens sammenheng grundig undersøkt av disiplinærmyndighetene for „Legeforeningen for Wien, Niederøsterreich og Burgenland“. I et ytterligere skriv til Legeforeningens disiplinærsakfører kommer følgende klart til uttrykk og må også (innrømmes) av Griess overfor Legeforeningen:

Både dr. Koller og tre ytterligere leger, som uavhengig av hverandre har undersøkt og behandlet Wiltrud Griess (en huslege, en spesialist for neurologi, en universitetsprofessor), stiller alle den samme diagnosen hos patienten Wiltrud Griess:

Ved siden av hennes psykiske problemer på grunn av hennes skrekkelige barndomsopplevelser lider hun åpenbart av en nedarvet endogen depresjon, som igjen ikke står i noen som helst forbindelse med vårt trossamfunn.

Alle disse entydige diagnosene fra fagleger hindrer ikke på noen måte Griess i å gi de „slemme nordmennene“ og dr. Koller skylden for sunnhetstilstanden til sin datter.

På slutten av sitt skriv drister Griess seg til den latterlige beskyldningen, som er fullstendig grepet ut av lufta, at han og hans hustru „ i hvertfall holder det for tenkelig“ at deres datter „ble regelrett forgiftet av dr. Kollder for å gjøre henne føyelig overfor sektens ideer“.

Her er det ordrett avsnitt av beretningen fra Griess til disiplinærrådet i den østerrikske Legeforening fra 26. august 1985:

 Side 1 av 1

Dette dokumentet er typisk for metoden til Griess. Han fantaserer stadig om en tåkete negativ innflytelse av vårt trossamfunn på hans datter, men i det samme åndedrag innrømmer han at kompetente spesialister har fastslått en endogen depresjon hos hans barn. Likevel skal dr. Koller, etter hva han påstår, ha forgiftet hans datter (med et harmløst homøopatisk legemiddel).

Tross de intense anstrengelsene fra Griess for å sverte dr. Koller i Legeforeningen for enhver pris og om mulig ødelegge hans yrkesmessige løpebane, idet han skyver skylden for hans datters sykdom over på ham, er hans strev dømt ti å mislykkes.

Etter inngående undersøkelse og forhør av dem som er innblandet i saken, blir dr. Koller entydig frikjent ved en forhandling den 21.5.1986, under ledelse av en høyesterettsdommer.

Legeforeningens dom Dk 50/85 W