(Skriv nr. 2 er min personlige klargjøring og svar til mine foreldre på grunn av deres nye forsøk på å kriminalisere de menneskene som har hjulpet meg på alle vis idet de prøver å framstille et fredelig trossamfunn som en farlig sekt!)
Willtrud Griess tar stilling til foreldrenes beretning i internet:
"Til min fars påstand om at det i vår familie "selvfølgelig ikke var noen oppdragelsesproblemer", vil jeg fastslå følgende fakta:
Naturligvis fantes det tallrike problemer!
Jeg vil nevne to eksempler som skildrer situasjonen i vår familie:
- Da det en gang ble begått en urett mot meg, ble jeg så rasende og hysterisk at min mor og min bror truet meg med å ringe til den psykiatriske klinikken i Gugging. Min far hadde kanskje ingen anelse om slike ting, han var ofte på jobben til midnatt. Den gangen var jeg 13 år gammel.
- Jeg hørte ofte at mine foreldre trettet. En gang måtte jeg se på at min far gav min mor et støt så hun falt inn i en glassdør. Etterpå hadde hun glassskår stikkende dypt inn i leggene.
For øvrig kan mye av min eiendommelige oppførsel føres tilbake på insestopplevelser i min barndom og ungdomstid. Disse skrekkelige opplevelsene innen min familie har, sammen med mine foreldres stadige angrep på mine venner, ført til depressive tilstander hos meg.
En bemerkning til den angivelige "fisketuren" til Peter Koller. Den eneste reaksjonen fra min mor da jeg fortalte henne om Peter, var: "Men når du gifter deg, ønsker jeg at det blir en fest i stor stil." Denne uttalelsen sjokkerte meg meget, fordi jeg ikke i det minste ville ha kommet på den ide at det kunne utvikle seg til et erotisk forhold, da hans oppførsel overfor meg var meget korrekt, og ren, uselvisk omsorg. (Hans søster Evelyn var alltid til stede ved disse samtalene og treffene.)
Gjentatte ganger påstår min far at vårt trossamfunn angivelig har gitt meg forskjellige oppdrag (f. eks. å omvende ham med vold og trusler, å avbryte min utdannelse, å holde opp med å spille fiolin...).
Sannheten er: Det ble aldri pålagt meg av noen i vårt trossamfunn. Som mange andre mennesker som blir begeistret for en ny sak, tok jeg vel noen bibelord for bokstavelig og forstod dem galt på grunn av min sykdom. Derfor sa jeg sikkert noen dumheter, som min far nå "av kjærlighet til meg" utbrer over hele verden. Om det er kjærlighet å blottstille sitt barns feil verden rundt, overlater jeg til leserne av dette å bedømme selv.
Det er aldri blitt foretatt noen "hjernevask" på meg, det har heller vært en "hjertevask".
Når det gjelder mitt selvmordsforsøk vil jeg si: At jeg så meg som "fordømt", hang sammen med mine depressive følelser og hadde ikke noe å gjøre med læren i vårt trossamfunn, som tvert imot grunner seg på håp og trosmot. Grunnen til mitt selvmordsforsøk er altså ikke å finne i vårt broderskapsamfunn. I virkeligheten hadde jeg dengang en tid tatt avstand fra det kristelige trossamfunnet og var blitt innviklet i et meget problematisk seksuelt forhold med en vinselger, som heller ikke hadde noe med trossamfunnet å gjøre.
Dessverre må jeg fastslå at min far i det hele tatt har skrevet mange halvveis sanne og helt usanne ting, og at han også har forandret kronologien av hendelsene til sin fordel. Og alt dette enda han måtte forplikte seg for forskjellige dommere i Handelsretten i Wien til å stoppe med sine usanne påstander om meg og vårt trossamfunn i fremtiden.
Wiltrud Griess
Wien, 27.5.1999
