Den 27-årige medisinstudent, et medlem av «den norske bevegelse», idag bosatt i Norge og gift der, heter i dag dr. Kathrin Espegard. Hun ble den 25.4.1987 regelrett overfalt i sin egen leilighet i Graz av en afroamerikaner og andre hjelpere (deriblant hennes egen mor!), holdt til fange mot sin vilje over flere dager i kneblet og bundet tilstand, plaget både psykisk og fysisk og til slutt (igjen bundet på hender og føtter) bragt til Osterwitz, distrikt Deutschlandsberg.

Der blir studenten fortsatt holdt fanget helt til sin eventyrlige flukt i natten til den 29.4.1987. Hun ble underkastet en hjernevask (pseudovitenskapelig og bagatellisert kalt «deprogrammering»), for med vold og makt å få henne bort fra hennes innerste overbevisning og trosinnstilling…

Bare den kjensgjerningen at fru dr. Kathrin Espegard som en voksen og myndig østerrikske statsborger ville gjøre seg bruk av den retten hun hadde til å slutte seg til en religion og trosretning etter sitt frie valg, var grunn nok for hennes familie til å forsøke å bringe henne tilbake i den katolske kirkes favn, og det med hjelp av en amerikaner som var straffet flere ganger tidligere og som på den tiden ble ettersøkt av politiet.

I følge anklageskriftet og domsbegrunnelsen fra fylkesretten for straffesaker i Graz ble offeret «holdt fanget ulovlig, og frihetsberøvelsen ble begått på en slik måte at den forårsaket den fangne usedvanlige kvaler», dessuten ble Kathrin Espegard også «mishandlet på kroppen og dermed såret».

Ifølge domsavsigelsen har de som tok del i denne forbrytelsen mot dr. Kathrin Espegard «herved forbrutt seg ved alvorlige trusler… ved frihetsberøvelse… og kroppslig beskadigelse». Alle de anklagede ble rettsgyldig dømt til ca. ettårige, betingede fengselsstraffer.