Grunnleggeren av vår bevegelse var den norske marineoffiseren Johan Oscar Smith. Han var født i Fredrikstad i 1871, men bodde størsteparten av sitt liv i havnebyen Horten, hvor han døde i 1943. 16 år gammel dro han til sjøs og ble siden ansatt i den norske marine, hvor han ble i 40 år, til han gikk av med pensjon. Han var gift med Pauline Pedersen. De hadde 6 barn.
I Norge kaller utenforstående vår bevegelse «Smiths venner» etter grunnleggeren. Vi selv bruker ikke denne betegnelsen. J.O.Smith var en beskjeden, ydmyk mann som ikke på noen måte ville ha sitt navn knyttet til en bevegelse. Han ville ikke samle tilhengere til sin person. Det han ønsket, var å hjelpe den enkelte fram til et utfylt liv med Gud og binde menneskene til Kristus, som er Hode for menigheten, og ikke til mennesker.
Ved sin omvendelse til Gud i året 1898 ble han sterkt grepet av Jesus Kristus og la særlig vekt på å føre et rettferdig og gudfryktig liv. Da han opplevde å bli døpt med den Hellige Ånd i året 1900, ble Bibelen mye mer levende for ham. Særlig tydelig ble det for ham det han leste i Bibelen, at Jesus mens han levde her på jorden «ble fristet likesom vi», men at han aldri syndet.
For J.O.Smith ble denne forståelsen av Jesu fristelser nøkkelen til et liv i seier. Han snakket om det med flere religiøse ledere, men hans budskap fant ingen gjenklang hos dem. Litt etter litt oppstod en liten venneflokk som kom sammen til gjensidig oppbyggelse. Men Smith hadde ingen interesse av å grunnlegge en ny forsamling. Han arbeidet mye heller med den enkelte, aller først med sin egen bror, tannlege Aksel Smith. I året 1908 traff han Elias Aslaksen, en ung kadett fra Sjøkrigsskolen, som senere til sin død i 1976 ble ansett som en av de ansvarlige eldste i menigheten
Etter hvert fikk J.Osmith kontakt med mennesker som ble grepet av hans forkynnelse om å overvinne synden. Han skrev noen artikler i religiøse blader, men fra 1912 utga han et eget månedsblad med navnet «Skjulte Skatter», sammen med sin bror Aksel Smith ( 1881 – 1919) Med tiden vokste det fram små lokale husforsamlinger..
Bevegelsen utbredte seg langsomt, men stadig. Helt til den annen verdenskrig forble den begrenset til Norge og Danmark
. Men under krigen kom tyske soldater i berøring med vennene, og det ble begynnelsen til en internasjonal utbredelse. Som en følge av disse kontaktene under krigen sprang en gnist over til Tyskland og tente snart også i nabolandene, På mange steder oppstod det trossamfunn etter «Smiths venners» mønster.
Fra 1957 er stevne – og feriestedet Brunstad i nærheten av Tønsberg et sentralt samlepunkt i vår menighet. Til sommerstevnet 1998 var det anmeldt ca. 8000 venner fra 30 land og alle verdensdeler.
«Smiths venner» kom til Østerrike for første gang tidlig i 60 – årene. På grunn av en innbydelse besøkte de to «nordmennene» Elias Aslaksen og Sigurd Bratlie vårt land og forkynte det glade budskap om syndenes forlatelse og et seirende liv i Kristi dyder.
I dag besøker vi østerrikere de årlige stevnene i Norge med stor begeistring. Våre barn og unge gleder seg også særlig til sommerstevnet og venter utålmodig på at skoleferien skal begynne. På Brunstad blir det nemlig holdt egne barne – og ungdomsstevner med leker, konkurranser og sportstilstellinger. Som avslutning følger ofte en lang og god ferie ved Oslofjorden, en eventyrlig båtreise eller en tur til Nordkapp.
På hovedstevnene i Norge treffer vi venner fra nesten alle verdensdeler, nasjoner og kulturkretser. Men det blir også holdt stevner i andre land, bl.a.i.Tyskland, Holland, Østerrike, England, Frankrike, Sveits, Finnland, Danmark, Polen, Romania, Ungarn, Bulgaria, Tyrkia, Israel, Russland, Hviterussland, Ukraine, India, Singapur, Hong Kong, USA, Kanada, Australia, ArgentiniaBrasil, Chile, Uganda, Kamerun, Zaire, Kenya og Sydafrika.



